HISTORIEN

Gutter og jenter

Omtalen av Harstad Håndballklubb økte interessen for håndball hos gutter i Harstad, og allerede lørdag 1. februar 1975 inviterte HHK til samling for gutter.

30 guttunger i alderen 11 til 16 år møtte til første trening i gymsalen på Harstad Gymnas. Der tok flere spillere fra herrelaget seg av dem. De fleste av disse guttene spilte i HHK-drakt i mange år og har fortsatt et nært forhold til klubben.

Harstad Håndballklubb hadde ingen planer om å starte med håndball for jenter/damer. Det kunne de fire andre klubbene ta seg av.

Men det gikk ikke lang tid før maset om å starte med jenter kom. Jentene så at vi som spesialklubb oppnådde gode resultater mens de holdt til i klubber der det var kamp om ressursene med andre idrettsgrener i samme klubb.

Jan Bjørnar og Ingebrigt Aspelund hadde vært trenere for et lag i en annen klubb. Nå skulle de inn å gjøre en innsats for sin egen klubb – Harstad Håndballklubb.
Noen måneder senere tok nesten hele dette laget overgang til Harstad Håndballklubb som da hadde sagt “alle er velkommen til oss”.

Vi sa ja til jentene

Da ble det rabalder. Ledelsen i Landsås – da med den lokale profilen Rolf Olsen i spissen – innkalte styret i Harstad HK til møte i en juniorsuite på Grand. Der ga de oss beskjed om at dette ikke kunne gjennomføres. Det var ikke lov! hevdet de.

Vi kontret med å refere til Norges Idrettsforbunds statutter om at norske idrettsungdommer knytter seg fritt og lovlig til den idrettsklubben de ønsker. Vi ga beskjed om at Harstad Håndballklubb ville satse også på jente-/damehåndball, og at alle som ønsket det var velkommen til å trene/spille for oss.

Dermed kom de fleste fra dette laget til HHK. De spilte serie i Jenter- 17 og dameklassen med samme lag og deltok i flere turneringer de første to åra. Det ble en sportslig suksess også med jenter i Harstad Håndballklubb.

Hjemmekamper på Sortland

Klubben hadde alle sine treninger i kommunale gymsaler de første åra. Og lagene spilte sine hjemmekamper i Sortland-hallen i årene før Harstad-hallen sto ferdig i 1978. I Sortland-hallen ble det også gjennomført flere todagers treningssamlinger. I de første årene i klubbens historie var det idrettshaller på Andenes, Sortland, Leknes, Narvik, Bardufoss, Sørreisa, Øverbygd, Setermoen og Tromsø. Det ble mange og lange reiser. For å komme til Leknes måtte vi benytte fem ferger. I dag er det bruer, tunneler og flotte veger over alt. I dag er det også mer vanlig å bo på hotell. Slik var det ikke i de første åra. Vi overnattet til og med i høyet på låven hos en bonde på Sortland.

Det første herrelaget og det første damelaget dannet et solid grunnlag for klubbens utvikling. De ble trenere og dommere og tok stort ansvar. Flere er fortsatt sterkt knyttet til klubbens utvikling.

Per Olsen kom til Harstad fire år etter sin bror Terje. Per ble kjæreste med strekspilleren Wenche Linaker på det første damelaget. De to gifta seg, har to voksne barn og fire barnebarn. Alle har rot i Harstad håndballklubb og har tatt ansvar i klubben som ledere og trenere gjennom klubbhistorien.

Deres familiehistorie sier det meste om klubbtilhørighet. Slik også med mange andre familier knytta til klubben hvor søsken og foreldre både har vært og er bunnsolid engasjerte som ledere, trenere, oppmenn og annen frivillighet. Familienavn som Kleiving, Fossheim og Berland er vel kjente i hallen.  Harstad Håndballklubb hadde aldri klart seg uten foreldrenes sterke og kjærlige oppslutning om ungenes aktivitet hos oss. Lokalavisa Harstad Tidende presenterte i sin sommeravis i jubileumsåret en reportasje over to sider en fortelling om familien Elvenes Hammer. Lars og Lise er begge engasjerte ledere og har fire døtre i HHK-drakt. To av dem er trenere. 

– Vi får mer igjen enn vi gir! forteller familien Elvenes Hammer.

Det har alltid vært utfordrende å skaffe nok penger til å drive klubben. I de første åra var ikke sponsormarkedet  skikkelig utviklet. Loddsalg og bingo var viktige kilder og krevde stor innsats. Men klubben har klart både å skaffe penger og selvsagt bruke dem opp like fort. Det var ingen mulighet den gangen til å bygge opp reserver.

Men ett tiltak er klubben alene om i Harstad. Det er en spesiell del av klubbhistorien – og by historien.

På den tida var  Åsegarden militærleir full av ungdommer. Vi oppdaget at Harstad kommunes tekniske sjef Einar Bendiksen hadde gjort avtaler med soldater. De utførte en rekke småjobber for kommunen – mot betaling i gode lommepenger. Da dro klubbleder Terje Olsen til rådmann Bendiksen og slo i bordet. 

Skal kommunens penger gå til soldatenes rus og moro eller kan idretten gjøre jobben og bruke penger på å utvikle? Var spørsmålet Bendiksen fikk.

Dagen etter ringte Bendiksen og foreslo at Harstad Håndballklubb kunne drifte det kommunale offentlige toalettet for 50 000 kroner pr år. Det var en stor sum penger den gangen.

Det ble en kjempeavtale og viktige penger for klubbens utvikling. Alle veteraner i klubben husker at de måtte vaske og skrubbe mer eller mindre ubehagelige avlukker hver eneste dag. Det var det vi kan kalle «skikkelig dritarbeid» som måtte gjøres i klubbens tjeneste. Men for klubben gjorde vi det vi måtte gjøre.

Harstad Håndballklubb var bortskjemte på halltid da Harstad Kommune endelig fikk egen idrettshall på Harstad Stadion og vi kunne spille innendørs i 1978. 

Ei uke før Harstad-hallen offisielt skulle åpnes arrangerte Harstad HK vår første seniorturnering. Og fordi det var før den offisielle åpningen av hallen kalte vi turneringa for «Tjuvstarten». Og slik ble det til at klubben fikk sin første tradisjonsturnering for herre- og damelag.

Det hører med til den historien at alle spillere og ledere vasket ned hele Harstad-hallen etter byggingen slik at vi kunne gjennomføre «Tjuvstarten». Den første og derfor historiske plakaten for den turneringa henger i glass og ramme i kafeteriaen i Stangneshallen. Den ble tegnet av Marianne Eriksen.

Klubbens egen idrettshall

Den nye Harstad-hallen skapte økende interesse også for andre idretter. Det ble kamp om treningstimene. Spesielt var det stor suksess med volleyball og basket som førte til at hallen hadde for få timer å dele ut. Dette ble ei begrensning for klubbutviklingen i Harstad Håndballklubb. Vi måtte legge en ny slagplan.

 Et notat fra Terje Olsen i 1983 – allerede ni år etter klubbens fødsel og bare fem år etter at Harstad-hallen sto ferdig – beskrev en ny konkurransesituasjon både for rekruttering og  treningstid i hallen. Han foreslo at klubben skulle etablere en langtidsplan tuftet på at klubben skulle bygge sin egen idrettshall. Dette ble startskuddet for en grundig utviklingsprosess. Den ble avgjørende for at klubben tok vegen dit den er i dag. Flere arbeidsgrupper gjennomførte et omfattende kartleggingsarbeid på ulike tema. Rapportene ble samlet og var arbeidsgrunnlaget da følgende gjeng reiste til turistanlegget på Offersøy 28. og 29. januar 1984 for å sluttføre planarbeidet.

De diskutere gjennom problemstillingene og formulerte endelige forslag.

Harald Vollen, Inge Bernt Olsen, Gunn Flatby, Ingebrigt Aspelund, Jan Bjørnar Aspelund, Unni Aspelund, Aud-May Steinhaug og Terje Olsen. De hadde åtte temaer og leverte på alle åtte:
Organisasjon, sportslig utvikling, økonomi, klubbens sosiale oppgaver, utdanning av ledere, trenere og dommere, markedsføring og bygging av egen idrettshall.

Det ble laget en omfattende rapport etter denne samlinga. Styret i Harstad HK vedtok senere å følge hovedlinjene i det arbeidsgruppens forslag, herunder å bygge egen idrettshall.

Det siste var det absolutt viktigste. Det ble etablert ei egen arbeidsgruppe for hallsaken med Inge Bernt Olsen som leder. Øvrige medlemmer av hallgruppa var Knut Nilsen, Harald Vollen og Terje Olsen. Varamedlemmer ble Jan Bjørnar Aspelund, Vivi S. Uhre og Mary Stenhaug.

Det ble i tiden etter jobbet intenst og strategisk med å påvirke i alle retninger til politikere og andre. Men vi fikk alle nødvendige garantier fra Harstad kommune gjennom enstemmige politiske vedtak. Og vi fikk avtale med Statoil om 400 000 kroner i kontantstøtte til egenkapitalen, takket være et godt samarbeid med Statoil gjennoom  kontakten med Statoils Vidar Haukebø. Vi tegnet en drømmehall men reduserte omfanget til det som var økonomisk oppnåelig.

Harald Vollen

Hallstyret ansatte Harald Vollen som hallbestyrer 1. november i 1987. Jobben hans var å planlegge og gjennomføre drift. Harald var ansatt i Stangneshallen A/S helt fram til høsten 2023 da han pensjonerte seg. Han ble vel på sett og vis institusjonalisert. Han har «alltid vært der».

Tomta på Stangnes fikk vi av Harstad kommune. Idrettssekretær Reidar Jenssen ble nok en gang en sentral person for oss. Da vi «provoserte» Harstad kommune med ønsket om å bygge hallen på håndballbanen i kirkeparken tok Reidar Oss med til Stangnes. På Stangnes var de da i gang med å tilrettelegge for oljebase og næringspark. «Her kan dere bygge!» sa Jenssen. Vi sa “Ja takk!  Den endelige plasseringa av hallen var det Jenssen og fagfolka i kommunen som avgjorde. De tegnet hallen inn på fast grunn der den står nå.

Det var daværende kultursjef i Harstad kommune, Bendiks Normann, som offisielt åpnet vår egen hall, Stangneshallen 20. januar i 1988.

Driftsavtalen med Harstad kommune

Det gikk bare ett år før Harstad kommune måtte  effektuere sine lånegarantier og overta eiendomsansvaret for Stangneshallen. Det første året var det nemlig bare Harstad Håndballklubb som betalte for hver eneste time klubben benyttet i Stangneshallen. De andre leietakerne – andre idrettsklubber – ga blanke blaffen i å gjøre opp for seg. Dermed måtte vi som klubb og halleier forhandle fram en ny avtale med kommunen. Klubben og kommunen forhandlet seg fram til en svært god og effektiv modell. 

Vi fikk det til ved at Harstad Håndballklubb etablerte driftsselskapet Stangneshallen A/S. Det er et selvstendig selskap 100 prosent eid av Harstad Håndballklubb, men med det eneste formålet å drifte og ta vare på hallen på beste måte selv om kommunen overtok som eier. Stangneshallen A/S har et eget styre. Harstad Håndballklubbs styreleder sitter i dette styret, men er ellers sammensatt  av personer med ulik kompetanse.

Inge Bernt Olsen var  leder i Harstad Håndballklubb da hallbyggingen gjennomført. Han ble også den første lederen i Stangneshallen A/S og utviklet driftsavtalen med Harstad kommune sammen med resten av styret og «hallbestyrer Vollen». Avtalen er fortsatt fundamentet for Harstad Håndballklubbs drift av halleen.

Trondheimsgutten Geir Olsen kom til HHK tidlig på 80-tallet og har hatt mange roller i klubben. Nå har han ledet styret i Stangneshallen A/S siden før hallen ble brannskadet og kondemnabel i 2008,  og har hatt ansvaret for å bygge opp igjen bygg og drift etter brannen.

Klubben rammet sterkt

Sportslige opp og nedturer i Harstad Håndballklubb blir nærmest bagateller mot det slaget i trynet klubben og byen fikk da Stangneshallen ble ødelagt av brann 2. oktober 2008. Mange gråt og gråt. Klubben mistet to gode driftsår i egen hall. Ære være de som sikra virksomheten i den perioden. Det ble et slit med tap av årsklasser, trening i hall på Trondenes og i en midlertidig plasthall ved Heggen Videregående skole. En utrolig innsats av svært mange ledere, foreldre og andre gjorde at klubben holdt godt i disse to åra.

Og opp av asken kom fugl Føniks – nye Stangneshallen – 19. februar i 2010. Hallstyret med Geir Olsen i spissen og fortsatt med Harald Vollen som hallbestyrer kunne åpne den nye hallen slik den fremstår i dag. En enestående innsats sammen med Harstad kommune gjorde at den nye Stangneshallen fremsto enda bedre enn den opprinnelige. Dessverre ble klubbens ønsker om å bygge den nye hallen med to  spilleflater og større tribune avvist da det ikke ville bli dekket av forsikringer og ikke prioritert i kommunens investeringsbudsjetter.

Nå markedsføres hallen også som Stangneshallen Event og konferansesenter og har et høyt trøkk på møter og konferanser. Det er alene en suksesshistorie. I jubileumsåret innvies også en stor og ny turnhall i kommunal regi som nærmeste nabo. Naboskapet innbyr til ei ny og spennende utvikling på Stangnes Idrettspark.

Helheten av enkeltmennesker

Harstad Håndballklubb har vokst fra de 9 ungdommene i startmøtet til å være en klubb med 350 medlemmer, med lag i alle klasser inkludert Harstad Funkis, med gode sportslige resultater og lag i regionale og nasjonale nasjonale serier. Som alle ambisiøse klubber har Harstad HK vært gjennom ulike epoker preget av ulike årsklasser, lederes evner og klubbens ambisjoner. Gjennom alle de 50 årene har gutter og jenter, foreldre og besteforeldre hatt opplevelser gjennom Harstad HK som har festet seg i livene deres,  og skapt minner som aldri forsvinner. Slik vil klubben alltid ha en viktig rolle i hver enkelt sitt liv. Derfor er helheten Harstad Håndballklubb den største verdien vi har sammen.

Gjennom 50 år er det enkeltmennesker samlet som har skapt denne helheten, driftet og utviklet den. De har gjort jobben sin. Svært mange enkeltpersoner har hatt roller, men ingen enkeltpersoner er mer verdt enn helheten. Slik går klubben inn i sin nye tid. Det er særdeles mange store og små som burde fått egne avsnitt i denne omtalen. Det er det umulig å få til! Men vi lever i den tro at aktiviteten spillere og foreldre opplever at den tida de er i drakta vil sitte i hele livet. Her skapes sterke bånd, her lærer vi å håndtere og omgås hverandre på ulike måter – både utfordrende og smilende. Harstad håndballklubb har vært med å bygge identitet og kraft hos barn og voksne i 50 år – er i kontinuerlig utvikling og vil aldri sove på laurbær. Morgendagen i Harstad Håndballklubb vil bringe nye jubelstunder, utfordringer og spennende løsninger.

Det gleder vi oss til!